generelt sjitsnakk

de siste dagene har vaert preget av alle globetrotteres vaerste mareritt: diaré og feber. og ja, man sjonner fort at her snakker man om hvordan det staar til med avforingen som om man spor om dagens aktiviteter eller ens nasjonalitet for den saks skyld. d gir en litt fin, avslappet atmosfaere rundt bordet i fellesrommet naar alle deler sine bajsehistorier, den ene verre enn den andre.

mitt sykdomsforlop strakk seg over 5 dager, noe som forsinket reiseplanene litt. hver dag var en ny paa tide aa dra dag, saa jeg hadde tilsammen 3 avslutningskvelder med gjengen i trinidade. i gaar bestemte jeg meg for at naa faar det bare staa til: i morgen er dagen hvor jeg skal vinke trinidade farvel. man kan ikke ha vaert i trinidade uten aa ha vaert ved vannfallene, saa min brasilianske venn Elli tok meg med opp, noe som var helt spektakulaert!! vi klatret opp i fallet, hoppet fra stein til stein, noe som kunne vekke fjellgeita i hvem som helst. halvveis til toppen var det en stein hvor man kunne skli under vannfallet til et lite basseng under steinen. tiltross for mine tilsammen 10 dager i trinidade har jeg vaert saa jaevla lat at jeg saavidt har beveget meg utenfor stranden, hostellet og jungelen. har jeg virkelig skulle freaket ut har jeg dratt til parati for aa svare paa mail. da jeg saa vannfallene vurderte jeg nesten aa bli noen dager til. men landeveien kaller saa jeg forlater trinidade med taarer i oyenene, men friskt mot.

det hadde vaert fint hvis jeg kunne stopper her. bare si: snakkas om noen dager. gid d var saa vel..

jeg tok bussen inn til parati for aa rekke bussen til sao paulo og derfra videre til floreaonopolis/floripa. taaran pressa i oynene da hora bak skranken sa at bussen var full og at jeg maatte vente til kl 17 for aa ta neste buss, noe som betyr at jeg kanskje akkorat ikke rekker bussen videre til floripa, som igjen vil si at jeg maa overnatte paa busstasjonen i sao paulo og ta bussen tidlig neste morgen. dette er det kjipeste ved aa vaere aleine, syk og jaevlig. + at jeg syns saa jaevlig synd i meg selv! sitter naa paa internettkafeen rett over busstasjonen i parati og skuler stygt paa de som gaar ombord den bussen jeg skulle sittet paa. ikke faar jeg til aa ringe pappa med skype slik at jeg kan sutre....faen heller.